Info og sammenligning. Dette var et utdrag jeg fant og jeg har ikke skrevet det selv. uantsett vil jeg dele det på bloggen.
Skriftene
Buddhismen
De tre kurvene: Pali-kanonen blir det også kalt. Den første kurven, eller lettere sagt seksjonen, inneholder regler som munker og nonner skal følge. Den andre inneholder dharma, eller Buddhas lære. Den tredje inneholder skrifter som forklarer denne læren. Theravada-buddhister tror at Tripitaka er den mest nøyaktige opptegnelsen av det Buddha virkelig forkynte. Tripitaka er leveregler for munker og nonner. Tripitaka blir også kalt ”De tre samlinger”. Studier, messer og å lære de hellige tekstene, er en viktig del av livet til alle buddhistmunker.
Hinduismen
De eldste hellige hindubøkene stammer fra Ariernes tid for mer enn 3000 år siden. De består av fire samlinger med hymner, bønner og magiske formularer, og disse kalles vedaene. Den eldste og helligste er Erigveda, andre viktige hindutekster er Upanishadene, Mahabharata og Ramayana. Vedaene og Upanishadene kalles Shruti, eller ”Hørt”. De andre tekstene kalles Shrmiti, eller ”Husket”, fordi de ble fortalt muntlig. Vedaene og Upanishadene ble fortalt og senere skrevet ned på Sanskrit, det var Ariernes gamle språk og et hellig språk i India. Navnet ”Sanskrit” betyr ”Foredlet”. Hinduene tror at Sanskrit har makt til spesiell kommunikasjon med Gudene. Hindi som er språket i India har utviklet seg fra Sanskrit.
Frelse
Hinduismen
Hinduismen lærer at det endelige målet for mennesket er moksha, eller frelse fra gjenfødelsens evige sirkel. De fleste hinduer velger en av de tre frelse veiene; Kunnskapens vei, Handlingens vei eller Kjærlighetens vei. Kunnskapens vei er å skaffe seg kunnskap om sjelen. Kunnskapen er at bare det sjelelige er virkelig, ikke det materiale. Kroppen er en illusjon eller bedrag noe som de kaller for Maya. Mennesket må frigjøre seg fra alle kroppens krav og funksjoner. Derfor er Maya et viktig begrep å bruke i hinduismen. Kunnskapens vei vil lede hinduen til frelse gjennom å bringe alle handlinger til opphør. Handlingens vei er ganske knyttet til arbeid og forpliktelser. Handling er en fare for å bli bundet til det som er en illusjon (Maya). I kjærlighetens vei gir hinduer og kvinner fra lavere kaster muligheten til å nå frelse. På kjærlighetens vei er ikke frelsen resultatet av iherdig innsats, men en gave fra guddommen.
Buddhismen
Buddhismen er ganske lik som hinduismen i sin frelse. Buddhistene mener at det er nirvana som er det gode og det bygger nesten på det samme som Hinduenes moksha. Noen ganger blir de gjenfødt som mennesker, andre ganger som dyr. Det er karma’n som bestemmer hva man skal bli gjenfødt som. Gode handlinger skaper en god karma og hvis man har det, blir de født inn i et bedre liv enn der forrige. Nirvana beskrives som hvile og fred blant buddhistene.
Det onde:
Buddhismen
Det onde er skapt av menneskene. Det er mennesket som skaper krig og hat. Buddhismen lærer at mangel på forståelse er grunnen til ondskapen. Ved å følge Buddhas vei kan den forbedres, og få vite årsakene på hva som skjer i verden. I den tibetanske retningen finnes det onde ånder som må skremmes vekk med sang og dans.
Hinduismen
Hinduene mener det samme at ondskapen i verden er skapt av mennesker. Det er mennesker som handler galt, som bare følger sine egne interesser, og som ikke tar hensyn til andre. Felles for alle retninger innenfor hinduismen er troen på gjenfødelse. Kroppen, erfaringene og tankene til menneske er ting som forandres og dør. Det er kjernen i mennesket, selvet, sjelen eller atman, er udødelig. Når et menneske dør, lever atman videre og gå inn i en ny skikkelse som blir født, men mennesket kan ikke husket sine tidligere liv. Det er karma, handlinger, som bestemmer det neste livet. Den som handler godt blir god og den som handler ondt blir ond. En som er ond har muligheten til å gjøre gode handlinger hvis det viser at det kan gi bedre liv seinere.
Synet på mennesket
Buddhismen
Mennesket er det viktigste i verden. Alle er like mye verd, uansett. Alle kan nå oppvåkningen. For å følge Buddhas vei må hvert enkelt menneske bestemme selv hva som er godt og ondt. De mener at din egen framtid former du selv. Buddhistene ser på mennesket som det viktigste i verden og at alle er like verdifulle, uansett rase, hvilket samfunnslag de tilhører eller hvilken religion og farge de har. Buddhismen mener at alle er og har blitt født med den muligheten at de kan nå oppvåkningen. Alle er født med samme natur som Buddha. Det er mennesket selv som kan gjøre noe med sin egen situasjon. Buddhas lære er rettet mot mennesket og han viser hvordan man oppnår lykke og fred med seg selv. Grunnen til det onde i verden som f. eks. hat og misunnelse, ligger i hvert enkelt menneske. Hvis man finner ut av hvorfor man er ulykkelig er det en vanskelig vei for å bli kvitt dem. Noen sentrale temaer for dette en nestekjærlighet og solidaritet og medfølelse. Det å gjøre godt mot andre uten å tjene på det selv er et mål de arbeider for. De mener at det er mennesket som må skille godt og vondt.
Hinduismen
Hinduismen ser på det å bli gjenfødt som menneske som en god gjenfødelse. Mennesket er også den eneste skapningen som kan tenke over vesentlige spørsmål som skapelsen og meningen med livet. Det og oppnå suksess er et mål for hinduene. Det kan være å skaffe seg rikdom og materielle ting og de føler også at det å kunne være blant de beste i det man driver med er viktig. Det de kan drive med kan være for eksempel utdannelse, kunst, idrett, eller arbeid. Musikk, dans og høytidsfeiringer er viktige deler i de fleste hinduenes liv.
Kjønnsroller i religionen
Buddhismen
Buddhas lærer gjelder både menn og kvinner. Alle mennesker kan komme til nirvana. Buddhismen oppstod i et samfunn med mange dominerende menn. Slik ble det klare forskjeller mellom kjønnene. Buddhas disipler ble pekt ut til munker av Buddha selv. 5 år etter oppvåkningen spurte noen kvinner om ikke de kunne bli nonner. Det fikk dem ikke lov til. Men etter en nær venn av Buddha spurte han om ikke kvinnene hadde like stor mulighet til å nå nirvana, og han svarte ja, fikk kvinnene lov. I tillegg til de reglene munkene måtte følge, ble det opprettet 8 nye regler bare nonnene måtte følge. En av dem var at uansett hvor lenge en nonne hadde studert måtte hun reise seg og hilse på en munk.
Hinduismen
Siden hinduismen er den eldste verdensreligionen som man kjenner til, er synet på kvinnen varierende. Kvinnen hadde ofte høy religiøs utdannelse og ledet ulike offerhandlinger. Seinere ble det mannen som tok over de religiøse oppgavene utenfor hjemmet. Kvinnen skal i ekteskapet adlyde mannen når det gjelder viktige avgjørelser. Men det er kvinnen som har ansvaret for å utføre pudsja i hjemmet. Pudsja er ofring og dette gjør hinduene i hjemmene. Det er også kvinnen som har ansvaret for den religiøse oppdragelsen av barna i hjemmet. Kvinnen har i seinere tid fått styrket sin stilling innenfor hinduismen. Flere har fått høye utdannelser som er nesten på linje med menn, og de har ledende stillinger i statlig og privat virksomhet.
Renhet
Buddhismen
Buddhistene lærer at gode, moralske handlinger hjelper til å rense sinnet, mens umoralske handlinger gjør sinnet urent. Å drepe dyr er bl.a. veldig urent spesielt folk fra mahayanaretningen. Dette er fordi de tror at slektningene deres kan være gjenskapt som dyr og de kan de jo ikke spise. Men de fleste i Tibet spiser kjøtt men unngår å drepe dyr.
Hinduismen
Renhet og urenhet i hinduismen er vesentlig til de ulike kastene i samfunnet. En som kommer i kontakt med et menneske som tilhører en lavere kaste må gjennom en renselse for å gjenopprette sin dharma. En fra en lavere kaste blir ikke påvirket av dette. Hver kaste har et omfattende sett med regler som måfølges for at medlemmene skal bevare sin sosiale status og dermed den dharma som hører til kasten. I byene, hvor mennesker reiser og arbeider sammen med andre fra ulike kaster, er disse tankene om renhet og urenhet i ferd med å forsvinne. Men på landsbygda og blant dem som hører de øverste kastene, står kastesystemet fortsatt sterkt. Når de skal gjøre en hellige handlinger krever hinduismen ulike former for renselse. Når pudsja skal utføres i hjemmet, må kvinnen først dusje og ta på seg rene klær. Hinduene må alltid vaske seg på hendene før de rører ved noe hellig.
Ordforklaring og Begreper
Ordforklaring og vanlige ord innen Buddhismen
Bodhi-tre : Et hellig fikentre som Gautama satt under da han ble Buddha. ”Bodhi” betyr ”oppvåkning”. Noen mennesker tar navnet ”Bodhi” når de blir buddhister. Buddha : Den ” den opplyste” eller ” den oppvåkende”. Tittelen Siddhartha Gautama fikk da han oppnådde oppvåkning. Buddhistene tror at han er en av mange buddhaer i fortid og nåtid. Nirvana : En tilstand av perfekt lykksalighet og lykke som oppnås gjennom oppvåkning. Oppvåkning : Å oppnå oppvåkning er som å våkne fra en drøm og se tingene som de virkelig er, og sannheten bak alle ting. Dharma : Buddhas forkynnelse og praktisering av hans lære. Sangha : Betyr buddhistiske munker og nonner eller hele det buddhistiske samfunn. Karma : Det betyr ” årsak og virkning”. Handlingene dine, gode og dårlige, og resultatet av dem, godt eller dårlig. Gode handlinger fører deg nærmere nirvana, dårlige handlinger fører deg lengre bort. Meditasjon : Sitte stille og fokusere på tankene for å oppnå indre ro og fred. Mest virksom er imidlertid en stadig opplevelse av ens egen buddhanatur – Mahamudra – ikke bare skjer dette under meditasjonen men også i alle livets erfaringer. Gjenfødelse : Troen på at deres innerste energi blir gjenfødt i en annen skikkelse når man dør.
Ordforklaring og vanlige ord innen Hinduismen
Dharma: Læren om den kosmiske orden. Samsara: Læren om gjenfødelsens kretsløp Karma: Læren om ”årsak og virkning”, dvs. at psykiske og fysiske handlinger har skjebnesvangre konsekvenser i nåværende, og kommende eksistenser. Moksha: Læren om at det er mulig å bli befridd av gjenfødelsens kretsløp.
Det er noen like begreper i begge religionene, men som blir brukt litt forskjellig.
Sammenlikning
Buddhismen
- Grunnleggeren i buddhismen het prins Siddhartha Gautama. I buddhismen kalles den fullkomne tilstanden nirvana.
- I buddhismen mener man at ondskapen er skapt av menneskene. Det er mennesket som gjør onde gjerninger og lager krig fordi det er mye hat og misunnelse i menneskene.
- I buddhismen har man nirvana som betyr oppvåkning. Hvis du hadde gode handlinger og motiver fikk du god karma og blir gjenfødt som noe bedre enn i ditt forrige liv.
- Buddhistene ser på mennesket som det viktigste i verden og at alle er like verdifulle, uansett rase, hvilket samfunnslag de tilhører og hvilken religion.
- I buddhismen er mannen svært høyt verdsatt i forhold til kvinnen. Kvinnen lever i et mannsdominert samfunn og i Buddhas lære er det klare forskjeller mellom kjønnene.
- Buddhistene lærer at gode gjerninger hjelper til å rense sinnet, mens umoralske handlinger gjør sinnet urent. I buddhismen mener man alle ting på jorda burde få leve og ha lik respekt, men fortsatt er det buddhister som spiser kjøtt.
- I buddhismen er man mindre opptatt av å markere de viktige overgangsritualene i et barns og menneskets liv. Men det finnes tradisjoner der guttene må oppholde seg en viss periode i et kloster.
Hinduismen
- Hinduismen har et meget stort antall tekster som regnes som hellige. Tekstene blir delt i to hovedtyper. Det er shruti og smriti.
- Hinduene mener at ondskapen i verden er skapt av mennesker. Den som handler godt blir god og den som handler ondt blir ond.
- Hinduismen lærer at det endelige målet for mennesket er moksha, eller frelse fra gjenfødelsens evige sirkel. Gjennom fullt og helt å tro på Gud som frelser og tilbe han, kan mennesket oppnå frelse som en nådehandling fra Gud.
- Hinduismen ser på det å bli gjenfødt som en god gjenfødelse. Hinduismen ser på det å bli gjenfødt som en god gjenfødelse. Dharma er de plikter, dyder og moralske valg som mennesket må gjøre.
- Siden hinduismen er den eldste verdensreligionen vi kjenner til, er synet på kvinnen varierende, fordi de hellige skriftene er utviklet over et langt tidsrom. Kvinnen har i seinere tid fått styrket sin stilling innenfor hinduismen.
- Renhet og urenhet er i hinduismen sterkt knyttet til de ulike kastene i samfunnet. Hinduene må alltid vaske seg på hendene før de rører ved noe hellig.
- For det store flertallet av hinduer er det ingen spesiell seremoni som markerer overgangen mellom barn og voksen. Barn og ungdom får gradvis større ansvar i hjemmet.
-Stine
